Da tok Gorgias med seg fem tusen fotsoldater og tusen av de beste rytterne og dro ut av leiren om natten.

Then took Gorgias five thousand footmen, and a thousand of the best horsemen, and removed out of the camp by night;

Målet var å storme inn i jødenes leir og slå dem plutselig. Og mennene fra festningen var hans veiledere.

To the end he might rush in upon the camp of the Jews, and smite them suddenly. And the men of the fortress were his guides.

Da Judas hørte om dette, dro han selv av sted med de tapre mennene som var med ham, for å slå kongens hær som var ved Emmaus,

Now when Judas heard thereof he himself removed, and the valiant men with him, that he might smite the king's army which was at Emmaus,

mens styrkene ennå var spredt fra leiren.

While as yet the forces were dispersed from the camp.

I mellomtiden kom Gorgias om natten inn i Judas' leir, men da han ikke fant noen der, lette han etter dem i fjellene. For han mente, disse karene flykter fra oss.

In the mean season came Gorgias by night into the camp of Judas: and when he found no man there, he sought them in the mountains: for said he, These fellows flee from us

Så snart det ble dag, viste Judas seg i sletten med tre tusen menn, som likevel verken hadde rustninger eller sverd som de ønsket seg.

But as soon as it was day, Judas shewed himself in the plain with three thousand men, who nevertheless had neither armour nor swords to their minds.

Og de så de hedenske leirene, at de var sterke og godt utstyrt, og omringet med ryttere; og disse var krigskyndige.

And they saw the camp of the heathen, that it was strong and well harnessed, and compassed round about with horsemen; and these were expert of war.

Da sa Judas til mennene som var med ham: Frykt ikke deres mengde, og vær ikke redd for deres angrep.

Then said Judas to the men that were with him, Fear ye not their multitude, neither be ye afraid of their assault.

Husk hvordan fedrene våre ble frelst ved Rødehavet, da farao forfulgte dem med en hær.

Remember how our fathers were delivered in the Red sea, when Pharaoh pursued them with an army.

La oss nå rope til himmelen, i håp om at Herren vil vise oss miskunn og huske pakten med våre fedre og ødelegge denne hæren foran oss i dag,

Now therefore let us cry unto heaven, if peradventure the Lord will have mercy upon us, and remember the covenant of our fathers, and destroy this host before our face this day:

slik at alle folkeslag skal forstå at det er én som redder og frelser Israel.

That so all the heathen may know that there is one who delivereth and saveth Israel.

Da løftet de fremmede øynene og så at de kom mot dem.

Then the strangers lifted up their eyes, and saw them coming over against them.

Derfor gikk de ut av leiren for å slåss, men de som var med Judas blåste i trompetene sine.

Wherefore they went out of the camp to battle; but they that were with Judas sounded their trumpets.

Så forente de seg i kamp, og de fremmede ble beseiret og flyktet ut i sletten.

So they joined battle, and the heathen being discomfited fled into the plain.

Men alle de bakerste av dem ble drept med sverdet, for de forfulgte dem til Gazera, og til slettene i Idumea, Azotus og Jamnia, slik at omkring tre tusen av dem ble drept.

Howbeit all the hindmost of them were slain with the sword: for they pursued them unto Gazera, and unto the plains of Idumea, and Azotus, and Jamnia, so that there were slain of them upon a three thousand men.

Da dette var gjort, vendte Judas tilbake med sine menn fra å forfølge dem,

This done, Judas returned again with his host from pursuing them,

og sa til folket: Ikke vær grådige etter byttet, da det ennå er en kamp foran oss.

And said to the people, Be not greedy of the spoil inasmuch as there is a battle before us,

Gorgias og hans hær er her sammen med oss i fjellet, men stå nå mot våre fiender og beseir dem, og etter dette kan dere trygt ta byttet.

And Gorgias and his host are here by us in the mountain: but stand ye now against our enemies, and overcome them, and after this ye may boldly take the spoils.

Mens Judas ennå talte disse ordene, viste en del av dem seg fra fjellet.

As Judas was yet speaking these words, there appeared a part of them looking out of the mountain:

Da de oppdaget at jødene hadde satt deres hær på flukt og brant teltene, for røyken som ble sett avslørte hva som var gjort,

Who when they perceived that the Jews had put their host to flight and were burning the tents; for the smoke that was seen declared what was done:

da de så dette, ble de svært redde, og da de også så Judas' hær i sletten klar til kamp,

When therefore they perceived these things, they were sore afraid, and seeing also the host of Judas in the plain ready to fight,

flyktet de alle til landets fremmede.

They fled every one into the land of strangers.

Deretter vendte Judas tilbake for å plyndre teltene der de fikk mye gull, sølv, blått silke, purpur fra havet og store rikdommer.

Then Judas returned to spoil the tents, where they got much gold, and silver, and blue silk, and purple of the sea, and great riches.

Etter dette dro de hjem og sang en takkebønn og priste Herren i himmelen: for det er godt, for hans miskunn varer evig.

After this they went home, and sung a song of thanksgiving, and praised the Lord in heaven: because it is good, because his mercy endureth forever.

Slik fikk Israel en stor befrielse den dagen.

Thus Israel had a great deliverance that day.

Nå kom alle de fremmede som hadde unnsluppet, og fortalte Lysias hva som hadde skjedd.

Now all the strangers that had escaped came and told Lysias what had happened:

Da han hørte dette, ble han forvirret og motløs, fordi verken det han ville ble gjort mot Israel, eller det som kongen hadde befalt ham, skjedde.

Who, when he heard thereof, was confounded and discouraged, because neither such things as he would were done unto Israel, nor such things as the king commanded him were come to pass.

Det påfølgende året samlet Lysias derfor sammen seksti tusen utvalgte fotsoldater og fem tusen ryttere for å undertvinge dem.

The next year therefore following Lysias gathered together threescore thousand choice men of foot, and five thousand horsemen, that he might subdue them.

Og de kom til Idumea og satte opp leir ved Bethsura, og Judas møtte dem med ti tusen menn.

So they came into Idumea, and pitched their tents at Bethsura, and Judas met them with ten thousand men.

Da han så den mektige hæren, ba han og sa: Velsignet er du, Israels Frelser, som dempet de mektige med din tjener David og overgav fremmedes hær i hendene på Jonathan, Sauls sønn, og hans våpenbærer,

And when he saw that mighty army, he prayed and said, Blessed art thou, O Saviour of Israel, who didst quell the violence of the mighty man by the hand of thy servant David, and gavest the host of strangers into the hands of Jonathan the son of Saul, and his armourbearer;

overgi nå denne hæren i hendene på ditt folk Israel, og la dem bli forvirret i sin makt og ryttere.

Shut up this army in the hand of thy people Israel, and let them be confounded in their power and horsemen:

Gjør dem uten mot, og få deres styrkes dristighet til å svinne hen, og la dem skjelve ved sin undergang.

Make them to be of no courage, and cause the boldness of their strength to fall away, and let them quake at their destruction:

Fell dem med sverdet til dem som elsker deg, og la alle som kjenner ditt navn prise deg med takk.

Cast them down with the sword of them that love thee, and let all those that know thy name praise thee with thanksgiving.

De gikk altså til kamp, og det ble drept omkring fem tusen menn av Lysias' hær, til og med før dem ble de drept.

So they joined battle; and there were slain of the host of Lysias about five thousand men, even before them were they slain.

Da Lysias så sin hær på flukt, og manndommen til Judas' soldater, og hvordan de var klare til å leve eller dø tappert, dro han til Antiokia og samlet sammen en skare av fremmede, og etter å ha gjort hæren sin større enn den var, hadde han til hensikt å komme igjen til Judea.

Now when Lysias saw his army put to flight, and the manliness of Judas' soldiers, and how they were ready either to live or die valiantly, he went into Antiochia, and gathered together a company of strangers, and having made his army greater than it was, he purposed to come again into Judea.

Da sa Judas og hans brødre: Se, våre fiender er slått; la oss gå opp for å rense og gjeninnvie helligdommen.

Then said Judas and his brethren, Behold, our enemies are discomfited: let us go up to cleanse and dedicate the sanctuary.

På dette samlet hele hæren seg og dro opp til Sion-fjellet.

Upon this all the host assembled themselves together, and went up into mount Sion.

Og da de så helligdommen øde, og alteret vanhelliget, og portene brent, og busker som vokste i gårdsplassene som i en skog, eller i ett av fjellene, ja, og prestenes kamre revet ned,

And when they saw the sanctuary desolate, and the altar profaned, and the gates burned up, and shrubs growing in the courts as in a forest, or in one of the mountains, yea, and the priests' chambers pulled down;

så rev de klærne sine, og klaget høyt, og kastet aske på hodene sine,

They rent their clothes, and made great lamentation, and cast ashes upon their heads,

og falt ned på bakken med ansiktene mot jorden, og blåste et alarmsignal med trompetene, og ropte til himmelen.

And fell down flat to the ground upon their faces, and blew an alarm with the trumpets, and cried toward heaven.

Da utnevnte Judas bestemte menn til å kjempe mot dem som var i festningen, inntil han hadde renset helligdommen.

Then Judas appointed certain men to fight against those that were in the fortress, until he had cleansed the sanctuary.

Så valgte han prester med en ulastelig nærføring, slike som hadde glede i loven:

So he chose priests of blameless conversation, such as had pleasure in the law:

som renset helligdommen og bar ut de urene steinene til et urent sted.

Who cleansed the sanctuary, and bare out the defiled stones into an unclean place.

Og da de rådførte seg om hva de skulle gjøre med brennofferalteret, som var vanhelliget,

And when as they consulted what to do with the altar of burnt offerings, which was profaned;

syntes de det var best å rive det ned, for at det ikke skulle være en skam for dem, fordi hedningene hadde vanhelliget det; derfor rev de det ned,

They thought it best to pull it down, lest it should be a reproach to them, because the heathen had defiled it: wherefore they pulled it down,

og la opp steinene på tempelfjellet på et passende sted, inntil en profet skulle komme for å vise hva som skulle gjøres med dem.

And laid up the stones in the mountain of the temple in a convenient place, until there should come a prophet to shew what should be done with them.

Deretter tok de hele steiner etter loven, og bygde et nytt alter som det forrige,

Then they took whole stones according to the law, and built a new altar according to the former;

og ordnet helligdommen, og tingene som var i tempelet, og helliget gårdene.

And made up the sanctuary, and the things that were within the temple, and hallowed the courts.

De laget også nye hellige kar, og inn i tempelet brakte de lysestaken, brennofferalteret, røkelsesalteret og bordet.

They made also new holy vessels, and into the temple they brought the candlestick, and the altar of burnt offerings, and of incense, and the table.

Og på alteret brente de røkelse, og lysene på lysestaken tente de, slik at de kunne gi lys i tempelet.

And upon the altar they burned incense, and the lamps that were upon the candlestick they lighted, that they might give light in the temple.

Videre la de brødene på bordet, og bredte ut forhengene, og fullførte alt arbeidet de hadde begynt å lage.

Furthermore they set the loaves upon the table, and spread out the veils, and finished all the works which they had begun to make.

Nå på den femogtyvende dagen i den niende måneden, som kalles måneden Kislev, i det hundre og førtiåttende året, sto de tidlig opp om morgenen,

Now on the five and twentieth day of the ninth month, which is called the month Casleu, in the hundred forty and eighth year, they rose up betimes in the morning,

og ofret offer i henhold til loven på det nye brennofferalteret som de hadde laget.

And offered sacrifice according to the law upon the new altar of burnt offerings, which they had made.

Se, til hvilken tid og hvilken dag hedningene hadde vanhelliget det, ble det innviet med sanger, sitarer, harper og cymbaler.

Look, at what time and what day the heathen had profaned it, even in that was it dedicated with songs, and citherns, and harps, and cymbals.

Da falt alle folket med ansiktene mot jorden, tilbad og priste himmelens Gud, som hadde gitt dem fremgang.

Then all the people fell upon their faces, worshipping and praising the God of heaven, who had given them good success.

Og slik holdt de alterets innvielse i åtte dager, og ofret brennoffer med glede, og ofret befrielsens og takkoffer.

And so they kept the dedication of the altar eight days and offered burnt offerings with gladness, and sacrificed the sacrifice of deliverance and praise.

De prydet også forsiden av tempelet med kranser av gull og skjold; og portene og kamrene fornyet de, og hang dører på dem.

They decked also the forefront of the temple with crowns of gold, and with shields; and the gates and the chambers they renewed, and hanged doors upon them.

Slik var det stor glede blant folket, fordi hedningens skam ble fjernet.

Thus was there very great gladness among the people, for that the reproach of the heathen was put away.

Dessuten bestemte Judas og hans brødre sammen med hele Israels menighet at alterets innvielsesdager skulle feires til sine tider fra år til år i rommet på åtte dager, fra den femogtyvende dagen i måneden Kislev, med glede og glade toner.

Moreover Judas and his brethren with the whole congregation of Israel ordained, that the days of the dedication of the altar should be kept in their season from year to year by the space of eight days, from the five and twentieth day of the month Casleu, with mirth and gladness.

På den tiden bygde de også opp Sion-fjellet med høye murer og sterke tårn rundt omkring, for at hedningene ikke skulle komme og tråkke det ned som de hadde gjort før.

At that time also they builded up the mount Sion with high walls and strong towers round about, lest the Gentiles should come and tread it down as they had done before.

Og de satte der en garnison for å vokte det, og forsterket Bethsura for å bevare det; slik at folket kunne ha et forsvar mot Idumea.

And they set there a garrison to keep it, and fortified Bethsura to preserve it; that the people might have a defence against Idumea.